Hunden min har fått vinger...

På fredag fikk jeg en trist telefon, min kjære hund som jeg fikk når jeg var 15 ble avlivet på grunn av nyresvikt. Hunden har bodd hos mine foreldre de siste årene da min samboer er allergisk. Men, jeg har sett ham flere ganger i uken samt hatt han i to måneder hver sommer. Det har såret både meg og han at vi ikke har kunnet bo sammen. Sykdommen kom som et sjokk, vi så jo på han at han var dårlig og trengte en sjekk, men vi hadde ikke tanker om at det var så alvorlig. 

Det er spesielt at et dyr kan bety så mye, men jeg kjenner faktisk at savnet etter han stikker og jeg angrer på at jeg ikke fulgte han til dyrlegen den dagen, da jeg var på jobb. Jeg forstår jo at han hadde det vondt, og dette var absolutt beste utvei for han.

Fine moffegutten min har hatt noen fine år sammen med oss, mange gode klemmer, lange turer og fine lekestunder. Han var gjennomtrengende snill og god. Knurret en gang da han var "tenåring" men da skremte han seg selv og holdt seg langt unna slike lyder i ettertid ;) Til tross for at han var en stor og kraftig hund, kom han overens med samtlige andre dyr. La seg ned bare en and kvekket på han.

Sov godt...

 

(Bilde kommer senere, men de ligger på den andre maskinen...)

Ingen anvisninger

Skriv din hilsen!

Vittus

Vittus

26, Bergen

Skravlesyk, intellektuell, engasjert, barnslig, distrè, aktiv, allsidig, konstruktiv, empatisk, nysgjerrig... er bare et fåtall av ordene som beskriver meg og min blogg. Velkommen! Spørsmål kan også rettes mot vittus@live.com.

Kategorier

Arkiv

hits