Hunden min har fått vinger...

På fredag fikk jeg en trist telefon, min kjære hund som jeg fikk når jeg var 15 ble avlivet på grunn av nyresvikt. Hunden har bodd hos mine foreldre de siste årene da min samboer er allergisk. Men, jeg har sett ham flere ganger i uken samt hatt han i to måneder hver sommer. Det har såret både meg og han at vi ikke har kunnet bo sammen. Sykdommen kom som et sjokk, vi så jo på han at han var dårlig og trengte en sjekk, men vi hadde ikke tanker om at det var så alvorlig. 

Det er spesielt at et dyr kan bety så mye, men jeg kjenner faktisk at savnet etter han stikker og jeg angrer på at jeg ikke fulgte han til dyrlegen den dagen, da jeg var på jobb. Jeg forstår jo at han hadde det vondt, og dette var absolutt beste utvei for han.

Fine moffegutten min har hatt noen fine år sammen med oss, mange gode klemmer, lange turer og fine lekestunder. Han var gjennomtrengende snill og god. Knurret en gang da han var "tenåring" men da skremte han seg selv og holdt seg langt unna slike lyder i ettertid ;) Til tross for at han var en stor og kraftig hund, kom han overens med samtlige andre dyr. La seg ned bare en and kvekket på han.

Sov godt...

 

(Bilde kommer senere, men de ligger på den andre maskinen...)

Jeg vil ha vann!

Jeg vil ha vann nå! Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke fyllte et stort vannglass da jeg kjente jeg var tørst i sted, eller hoppet i badekaret. Men, var bare et par ting jeg måtte gjøre først, er alltid det. Og nå er det for sent... vann!! 


Jeg sitter her, munnen og halsen kjennes ut som sannpapir, bare fordi jeg vet at jeg ikke kan få tak i det, må jeg ha det... vann!!



Glasset mitt, burde vært fullt, men står her tomt, uten vann. Alt dette fordi det er hull på et vannrør. Vi har bodd her i to år, og på den tiden har dette skjedd utallige ganger. Det er svømmebasseng i gaten, masse vann der, men ingenting å spore i vannrørene til husene rundt. Jeg bare håper og ber om at de fikser det raskt! I morgen har jeg nemlig et hus som skal vaskes for vi venter besøk på ettermiddagen.... Ååååh, den som bare hadde hatt lit vann! usj...


Dagen i dag :)

Da har jeg landet i sofaen fremfor den berømte firkanta boksen. I dag har jeg vært på jobb i en barnehage hvor jeg har en 20% stilling. 

Tror de ansatte er glad for at jeg bare kommer en gang i uken, for jeg snur oppned på barnehagen hver gang jeg er der. I dag lagde vi slengdisse i taket på fellesrommet på formiddagen, ungene fikk klatre opp på en plastrutsjebane og slenge seg ned i en haug med madrasser og puter. Kjempegøy!!

I lunsjen hadde vi "mørkelunsj" hvor vi slo av alle lysene og trakk for gardinene, så fortalte vi monsterhistorier hvor ungene var hovedrolleinnhavere. 

Siden regnet høljet ned utenfor fikk ungene lage vannbaner av gamle plastrør og takrenner, dette var heldigvis et påfunn fra en av de andre ansatte. Når jeg kom ut begynte ungene å ville inn, men måtte prøve å holde dem ute litt til. Så da lagde vi fotballbaner på pappark (A3 ark), ballen ble en liten pappball også skulle ungene blåse den i mål hos motspilleren. 

Når arbeidsdagen var over tok jeg mine egne unger ut på en lengre tur, før vi avsluttet kvelden med god middag og barnetv. Nå sover de godt og jeg syns sofaen kjennes ekstra god ut i kveld. Ser frem til en ny innholdsrik dag i morgen! 

 

Hva har du gjort på i dag? 

Festligheter

Vitnemålsutdeling og sommerferie er en god grunn for et noe stort alkoholinntak i klassen. Vi har for all del festet tidligere, men skulle virkelig feire at tre års høyskoleslit var over. Noe som merkes på kroppen i ettertid. Det er to uker siden i dag, og jeg har fortsatt sår under beina. 

Dagen startet for min del elendig, med en tung dag på jobb, ikke rakk jeg bussen hjem, regnet høljet, visakortet var tomt når jeg skulle handle, ungene kastet opp på hele meg når jeg var pynta og klar for gå, bilulykker forårsaket et stort køproblem inn til by'n...

For å lette min søken etter riktig leilighet, hadde  de tatt duken av bordet og malt på "her bor ...." Når jeg endelig kom frem til leiligheten festen skulle holdes i, var flere av deltakerene godt i gang. 

Innen klokken var slått 23 var det gått av stinkbomber, det var råtne appelsiner oppover veggene, stuebordet var knust, en var sendt på legevakten med hjernerystelse, alt av glass var knust - og glassbitene lå utover hele gulvet, det regnet spy, det lå svidd plast på komfyren med mer. 

Alt i alt så leilgheten ut som om 40 russ hadde tilbrakt russetiden sin i den. Og jeg kjente med hele meg at jeg var glad jeg ikke hadde foreslått å ha avslutningen hjemme hos meg. Jeg våknet dagen etter og måtte plukke glassbiter utav beina før jeg kunne vende snuten hjemover. Alt i alt en kaotisk men minneverdig dag. Nå skal jeg kose meg med 80% jobbing frem til ferien. 

 

Om du har hatt en skoleavslutning med klassen, håper jeg den gikk litt roligere for seg?!

Årets ferietur går til?

Da er det ikke lenge igjen til feriemåneden - juli. 

Vi har ikke store planer for sommeren, men tenker på å ta oss en liten bilferie. Blir nok en tur til Kristiansand for å besøke familie og selvfølgelig dyreparken, før vi drar videre til østlandet og hilser på venner og familie der. 

I den praktiske diskusjonen, snappet vår nå fire år gamle datter opp at vi vurderte reisemål. Raskt skøt hun inn at "sant dere vet at jeg ikke tør å fly?" Greit nok, blir nok ikke noe flytur uansett denne sommeren. Men, litt senere på dagen kom frøkna med utsagn om at det hadde vært spennende å sett jorden ovenfra, helst i en rakett. Om ikke det hadde vært en fin ferietur?? 





Så nå vurderer vi rakettferie vs bilferie. ;) Og ja, jeg har tegnet heeelt selv!! *stolt*

 

 

 

Hva/hvor skal dere i sommer?

Barnehage

Forrige uke fikk jeg telefon fra barnehagen om at de ikke fikk turbo-prinsen til å sove, han bare skrek. Dette pleier ikke å være noe problem, så jeg dro for å hente han. Da jeg kom hadde han selvfølgelig akkurat sovnet, så jeg bærte han sovende inn i bilen. På vei hjem våknet han med et hyl. Jeg hørte intens sutting på smukken før han spyttet den ut igjen, så prøvde han iherdig å sutte på den igjen, før han spyttet den ut i sinne igjen. 

Jeg stoppet bilen og gikk bak for å se hva som foregikk. For det første hadde gutten en smukk som overhodet ikke er hans, men en smukk jeg har gitt beskjed om flere ganger at ikke tilhører ham. I tillegg var den ødelagt! Var et digert hull i den... Jeg kjente at det kokte litt, for det kan være ganske farlig for en liten tass dersom smukken er ødelagt. 

Slik så den ut...

Så det var ikke rart at han nektet å sove når de stadig stappet denne i munnen på han. Når jeg dagen etter forklarte hva som hadde skjedd sa ped.lederen at hun hadde lagt han uten smukk, men at noen andre måtte ha gitt den til ham etter hun var gått. Hun beklaget at den var ødelagt, og at de fra nå av skulle slutte å koke på "låne-tutter".

Kjære Tide

Jeg beklager dersom jeg viste en utragerende side av meg selv her for en ukes tid siden. Jeg burde definitivt vist større forståelse for deres behov.

Det var totalt unødvendig av meg å ringe dere, det var jo tross alt JEG som ikke var grundig nok forberedt. Det er vel en selvfølge at bussen kan finne på å komme alt fra fem minutter før rutetiden, til en halvtime etter oppsatt tidspunkt! I tillegg skal jeg utstyre meg med svømmemaske og snorkel til venting i øspøs på et busstopp uten tak. 

Mens jeg er i slaget, kan jeg også beklage for min oppførsel i går, torsdag 9.juni. Dette gjelder da jeg ventet i sentrum på en buss hjem og ikke fikk bli med bussen, fordi den var full og det ikke var plass til vogn. Da det kom to damer løpende som i utgangspunktet ikke hadde rukket bussen, men fikk gå forran meg i køen fordi de hadde det "travelt" burde jeg ikke gitt bussjåføren den minen jeg viste. Det er jo meg en glede å la folk slippe til når jeg blir nektet adgang fordi jeg har med to små barn. 

Uansett, når det endelig kom en ekstra buss, og den heller ikke hadde plass til vognen, prøvde jeg mitt beste for å holde smilet. Dette gav avkastning! Bussjoføren ba meg vekke barnet som akkurat hadde sovnet, så han kunne slenge vognen i bagasjerommet neders på bussen. Jeg fikk i midlertid flyttet gutten såpass rolig at han fortsatt sov da vi kom inn på bussen, jeg la han rolig ned på et sete hvor jeg tenkte at han kunne sove en sårt trengt halvtime. Men, igjen, kjære tide! - jeg måtte vekke gutten fordi noen måtte få SITTE på det sete. Noe jeg gjorde, og gutten var sutrete og grinete resten av dagen, og sov godt i natt. 

Nå sitter jeg her, småtrøtt og jævlig. Jeg ser frem til et langt og godt samarbeid mellom meg og deg, kjære Tide! Og jeg gleder meg til alle de gode stundene vi har forran oss i fremtiden. <3 <3

 

Hei igjen

Nå er det så lenge siden jeg har vært innom her at jeg nesten hadde glemt passordet mitt.

Årsakene til mitt fravær har vært mange, så jeg skal unnlate å unnskylde meg i hytt og tapeten for min "blogg-pause". Uansett, når jeg logget på, var jeg forberedt på at bloggen lå død og begravet. Men, jaggu ser jeg ikke på statistikken at den fortsatt er flittig besøkt. Merkelig hvor noen få tall kan motivere slik ;) 

Jeg har fått meg ny datamaskin, og dermed har bilderedigeringsprogrammene mine gått tapt. Derfor forblir headeren min vinterinspirert et par dager til. Men, lover å friske litt opp her inne til sommeren så snart jeg har muligheter! :) 

En mett og fornøyd and etter litt fuglemating med barna i dag.

 

Ellers håper jeg dere alle har det bra!? Resten av kvelden skal jeg oppdatere meg på bloggene jeg leste tidligere. Kanskje jeg til og med finner noen nye å lese på?


 

Resultater av et godtesug

Det er fredag, samboeren er bortreist og jeg kjenner et verkende søtsug. Ungene snorker fredfullt, huset er stille, og jeg setter meg ned forran tv'en, godt plantet i sofaen. Og hva skjer? De snakker om kaker på hver kanal, i hvert program. Føler meg som dradd inn i en film. Slår på dataen og går på blogg.no, jaggu er det ikke mange bloggere med side opp og side ned, prydet med bilder av cupcakes, brownies og annet søtt og godt.

 

Jeg går på vill jakt i skapene, og skraper sammen:

Sukker
Mel
Smør
1 eple
Kanel

Vil du se resultatet?



To stk minieplekaker, og kan garantere at de var KNALLGODE! Nå er magen mett, søtsuget har tatt seg en velfortjent ferie, og jeg har fått ro i kropp og sinn.

 

Ha en fin kveld!

Gruppearbeid (med illustrasjon)

Har et lite behov for en utblåsning nå... Så eksisterer det noe bedre sted enn en uslipt blogg??

Denne og neste uke tilbringes i praksis, sammen med 5 andre medstudenter. I denne praksisperioden, skal vi gjennomføre et utviklingsarbeid som vi skal prate om på individuell muntlig eksamen til våren. Derfor er presset litt høyere enn vanlig godkjent/ikke godkjent-oppgaver.

Bare det å være seks stykker på en og samme gruppe er en stor utfordring i seg selv. Vi er seks ganske ulike personer, med ulike arbeidsmåter, erfaringer og mål. Vi er fristillt for å jobbe med oppgaven, men jeg mener at tross dette betyr ordet praksis at vi faktisk skal være litt tilstedeværende på arbeidsplassen vi er på. Noe de fleste andre på gruppen er en smule uenig i. Jeg føler de missbruker oppgaven, og tilbringer hele dagen på et grupperom før de til slutt tasser hjemover med samvittigheten høyt hevet.

I tillegg skriver de ned mange negative påstander om arbeidsplassen vi er på, noe jeg syns er merkverdig. Dette på grunn av at jeg ikke kan forstå hvordan man kan ha så sterke meninger om noe en ikke har opplevd i praksis. De er jo ikke der for å se at det virkelig er slik de påstår, de bare synser seg igjennom hele oppgaven. Samt skriver en hel mengde jeg ikke kan stå for. Vi har vært i praksis i tre dager, og uenighetene vokser for hver dag som går.




Klart jeg sier i fra, og jeg har fått et par av dem med meg, men noen av dem er like kverulerende som meg, og har like sterk personlighet. Jeg prøver å se på dette som en utfordring, men kjenner frustrasjonen vokser, og jeg vil ikke anbefale noen å gjøre en så viktig oppgave i en så stor gruppe med personer en ikke har kjennskap til fra tidligere. Argh!

 

 

Les mer i arkivet » Juni 2011 » Mars 2011 » Februar 2011
hits